Har Steinerskolebarn bedre helse?
Foredrag felleslærerstevne 25.10.07, bearbeidet leseversjon.
Av Anette Bender abender@broadpark.no
 

Intensjonen med en ny pedagogikk basert på antroposofisk menneskekunnskap og –erkjennelse var ”å stille mennesket slik inn i verden at det kan utfolde sin individuelle frihet uten legemlig hinder”, ”å vekke krefter og evner som mennesket trenger i det videre livsløp for å kunne ha arbeidsdyktighet for det nåtidige menneskefelleskap, og for seg selv en støtte i livet”. 
Rudolf Steiner viste alltid til sammenhengen mellom pedagogikk og helsemessig utvikling. Han mente at både innholdet i undervisningen og måten det ble undervist på hadde direkte virkninger på fysiologiske prosesser hos elevene, og at undervisningen derfor måtte være slik at den dannet grunnlag for livslang legemlig og sjelelig helse. De viktigste synspunkter er: å tilby emner tilsvarende barnas utviklingstrinn, og å ha det kunstneriske element med i all undervisning fordi det forener og styrker sjelskreftene tenkning, følelse og vilje. ”Uten aktivering av det opplevde og uten å vekke moralsk viljeimpuls forblir tenkningen bundet til nerve-sanse-systemet”. Steiner brukte begrepet ”billeddannelseskrefter” som i dagens språk kanskje kan forklares med livgivende, skapende krefter – disse kreftene er i høy grad virksomme i barndommen, men avtar etter hvert gjennom livsløpet og  blir motarbeidet av ”sklerotiserende”, forherdende krefter. For tidlig intellektuell og analytisk tenkning skjer på bekostning av billedlig og konstruktiv, skapende tenkning og virker inn på organismens slik at de fremskynder en ”sklerotisk” utvikling i hele organismen.. 
„Riktig pedagogikk“ er slik at den svarer til barnas utviklingsbehov. Og en helhetlig sunn utvikling gjennom barndom og ungdomstiden danner grunnlaget for livslang fysisk og psykisk helse.
 
Det finnes få undersøkelser som synliggjør om hypotesen ”pedagogikk påvirker helse” har noe for seg, men følgende studier, mer eller mindre direkte relatert til helse og utvikling, er tilgjengelig:

 

Studier

 
1977: Fysiologisk akselerasjon ved eksempel menstruasjonsstart.

En lang vekst- og modningsperiode er et menneskelig privilegium, og utviklingen av kreative krefter er basert på en langsom utviklingsprosess. Det moderne liv ser ut til å forårsake akselerasjon i barnets utvikling og avkorte utviklingsprosessen. Med utgangspunkt i denne hypotesen undersøkte H. Matthiolius og Ch. Schuh i 1977 om det var forskjeller i utviklingen hos elever på henholdsvis Steinerskolen (Waldorf Schools) og kommunale skoler i Nürnberg. Som målbar størrelse sammenlignet de tidspunktet for første menstruasjon og fant:


Waldorf Schools - 1175 piger - 13,25 år ved første menstruasjon

Public Schools Nürnberg - 1118 piger - 12,63 år ved første menstruasjon




Ved å ta hensyn til og eliminere andre faktorer (som bl.a. ernæring/ bosted land eller by/ utvikling av høyde og vekt) konkluderte Matthiolius og Schuh med at Steiner-pedagogikkens psykososiale innvirkning er av betydning for å bremse akselerasjonen.
 

 
1985: Mindre uhell og fysiske skader forårsaket av andre barn. Finnene Hultin og Kilpinen sammenlignet frekvensen av ”uhell/fysiske skader forårsaket av andre elever” som forekom på Steinerskolen og på kommunale skoler i Helsinki. De fant lavere frekvens av ”uhell” hos elevene ved Steinerskolen: 2,4 uhell pr 1000 elever mot 6,6 uhell per 1000 elever i den kommunale skolen. Ved kommunale barneskoler med mer enn 500 elever var antall uhell per 1000 elev hele 8,2.
 
2001: Færre stressrelaterte plager til tross for erkjennelse av usikkerhet i forhold til fremtiden. Den tsjekkiske lærer Thomas Zdrazil presenterer i sin doktoravhandling  Gesundheitsförderung und Waldorfpädagogik (Universität Bielefeld 2001) en egen undersøkelse gjennomført blant 1074 tyske Steinerskoleelever i 1997. Han sammenlignet sine funn med tilgjengelige data fra 1986, som gjaldt elever ved offentlige tyske skoler. Steinerskoleelevene beskrev statistisk signifikant mindre stressrelaterte plager (hodepine, uro, stress, svimmelhet, hjertebank, magesmerter, konsentrasjonsvansker) og hadde generelt mye mindre forbruk av medikamenter, særlig lite smertestillende og beroligende medisiner (I tillegg spesifiserte mange på spørreskjema at de brukte antroposofisk eller homøopatisk medisin). Steinerskoleelevene svarte i mindre grad (enn elever ved den offentlige skolen) at de var sikre på om deres fremtidsplaner ville bli en realitet, men denne usikkerheten virket ikke inn som en stressfaktor som utløste psykosomatiske plager slik den gjorde hos elevene ved den offentlige skolen. Derimot mente elevene ved statlig skole i mye større grad at de hadde stressrelaterte symptomer til tross for at de følte seg sikre.
Slik situasjonen for unge mennesker i Tyskland har utviklet seg fra 1986 til 1997, kunne man forvente at forskjellen mellom stressrelaterte plager hos Steinerskoleelever vs. Statlig skole ville være enda større..

image002

 
 
 
2006: Mindre allergi og atopisk eksem. Svenske, sveitsiske, tyske, hollandske og østerrikske leger gjennomførte en undersøkelse blant 6630 skoleelever i alderen 5-13 år, og studien ble publisert i amerikanske Journal of Allergy and Clinical Immunology.
I disse 5 landene ble
4606 barn fra Steinerskoler (StSk) sammenlignet med 2024 barn fra offentlige skoler. Det viste seg at StSk-elever hadde lavere forekomst av høysnue, atopisk eksem, og forhøyet immunglobulin E (som er et mål for allergiberedskap). Det kom også frem at foreldre til StSk-barn i gjennomsnitt hadde høyere utdannelse og høyere forekomst av atopiske sykdommer, og ut fra det vi vet i dag skulle begge faktorer vært en forutsetning for at også deres barn ville vist allergiske symptomer i høyere grad!
 

image004

 
 
 
 
Som mulige forklaringsfaktorer for hvorfor den atopiske disposisjonen ble hindret i å komme til uttrykk, er nevnt:
StSk-barn hadde i mindre grad fått antibiotika eller febernedsettende medisiner, særlig i deres første leveår. Mange hadde ikke fulgt det vanlige vaksineprogrammet og enten utsatt eller ikke fått vaksiner (særlig MMR), og flere hadde gjennomgått meslinger.
Det ble konkludert med at visse elementer i ”den antroposofisk livsstilen” kunne ha en innvirkning, og at dette var såpass interessant at det burde forskes videre på dette feltet.
Studien kommer imidlertid ikke inn på spørsmålet om pedagogikken kan ha påvirket barnas helse.
 

image006
 
 

2007: Professorene H. Barz og D. Randoll utgir resultater fra en stor undersøkelse blant 1124 tidligere Steinerskoleelever i Tyskland,  Absolventen von Waldorfschulen. Årgangene 1938-42, 1945-54 og 1967-74 er representert. Et kapittel i boken er viet utviklingen av deres helse, og legene A. Büssing et al. sammenlignet opplysningene fra disse tidligere StSk-elevene med data samlet inn via Robert-Koch-Institut blant ”normalbefolkningen”. Forskjellen i forekomst av ”sklerotiske sykdommer” som artrose (slitasjegikt) og høyt blodtrykk/hjerte-karsykdommer er såpass iøynefallende at den vekker skeptisk undring. Forskjellen er fortsatt i nesten like stor grad til stede når data fra de tidligere StSk-elevene (antatt sosioøkonomisk ”overklasse”) sammenlignes med nyere data som er spesifisert for sykdom knyttet til sosial klasse (ikke offentliggjort manuskript, gjengitt med vennlig tillatelse fra Ch. Hueck)!
 
Selv om undersøkelsesresultatene gir anledning til mange spørsmål, bl.a. hvilke andre faktorer påvirker det gunstige resultatet?, viser de at pedagogikken kan tenkes å ha bidratt i tråd med Rudolf Steiners intensjon.

 

Salutogenese
 

Hva er det som skaper god helse (salutogenese) og gir styrke til å tåle motgang (resiliens)?

Fra fødsel og til fysisk død vil et menneske måtte forholde seg til sine omgivelser. For å lykkes i dette kreves mestring av utfordringer og tilpasninger på mange plan. Det betyr også å overvinne risikomomenter som ligger i det ukjente, i store belastninger både av sosial og fysisk art.
Helsesvikt, når den ikke er medfødt, inntrer når belastningene blir for store, eller når mennesket ikke takler utfordringene på en hensiktsmessig måte.
 
Allerede på syttenhundretallet påpekte den sveitsiske pedagogen
J.H. Pestalozzi (1746-1827) at  mennesket er ved god helse når det føler seg i overensstemmelse med verden med hode, hjerte og hånden, og igjen og igjen kan forholde seg til verden på nytt i en skapende prosess.
 
I 1970 formulerte sosiologen
Aaron Antonovsky (1923-1994) sin teori om salutogenese i boken ”Health, Stress and Coping”. Han fant gjennom en stor undersøkelse følgende fellestrekk blant jøder som hadde overlevd Holocaust og likevel utmerket seg med god helse: de opplevde en høy grad av koherens (sammenheng) mellom seg og tilværelsen. Etter Antonovsky er koherens betinget av tre komponenter, ”sense of comprehensibility” (forståelighet), ”sense of meaningfulness” (mening) og ”sense of manageability” (håndterbarhet).
 
Disse salutogenetiske komponentene kan vi kjenne igjen som grunnlag for Steiners forståelse av mennesket og pedagogikken som bygger på den forståelsen:
 

menneskekunnskap

s.o. comprehensibility

s.o. meaningfulness

s.o. manageability

Pestalozzi
Antonovsky

Steiner: sjelskrefter/

Antroposofisk erkjennelsesvei

Hode

Forståelighet/

Tenkning
Nerve-sanse-system
Imaginasjon - iakttakelse av den ytre verden blir til indre betraktning og begrepsdannelse
Hjerte

Mening/

Følelse
Rytmisk system
Inspirasjon – indre betraktning blir til opplevelse av orientering
Hånd

Håndterbarhet/

Vilje
Stoffskifte-lemme-system
Intuisjon – handling ut fra konkret erkjennelse

 

Ved å ha fokus på en helhetlig utvikling av tenkning, følelse og vilje i oppdragelsen kan Steiners pedagogikk være en metode som hjelper barna å utvikle en høy grad av koherens og resiliens – og styrke dem til å møte og mestre utfordringene deres nåtid og fremtid måtte bringe!
 
Hva er skolens oppgave? Som foreldre og samfunnsborgere ønsker vi at våre barn utvikler seg til mennesker som både har et godt liv og bidrar til et samfunn basert på demokratiske og humanistiske verdier. Vi forventer at skolen bistår foreldrene i å muliggjøre denne utviklingen på best mulig måte.

 

Hvilke elementer skiller Steinerskolen fra offentlig skole ?
”Mennesket lærer å bli menneske bare av mennesket.” mente Novalis i slutten av 1700-tallet. Interessant nok er et menneskebilde, altså forståelsen av hva et menneske egentlig er, og dertil relatert menneskekunnskap, fraværende eller svært uklar både i moderne pedagogikk og medisin! 
Det største skillet kan være at Steiner-pedagogikken tar sitt utgangspunkt i en forståelse av mennesket/ barnet i samsvar med det antroposofiske menneskebilde.

 
I sitt omfattende doktorarbeid belyser Tomas Zdrazil de fleste aspekter ved Steinerskolen. En meget kort oppsummering i stikkords form som følger: Grunnlag for en helsefremmende skole – antroposofi som kulturimpuls

etter Tomas Zdrazil (2001):

Forutsetninger:

  • antroposofisk menneskekunnskap, temperamenter, 7-års perioder, sanseutvikling som forutsetning for utvikling av en indre verden som kommer i forbindelse med den ytre verden
  • helse og pedagogikk har samme mål: oppdragelse til frihet, jeg-krefter som kilde til helse, resiliens
  • omfatter også skolen som ytre rom
 
1. dimensjon – teorien som læreplanen bygger på
  • undervisning i forhold til barnets behov der det er i sin utvikling 
  • helhetlig undervisning, dvs. gjennom kunstnerisk aktivitet skapes en forbindelse mellom tenkning, følelse og viljen. Et av de viktigste ledende synspunkter er bestrebelsen etter å ikke undervise ”intellektualistisk”, men kunstnerisk, dvs. å stimulere egenaktivitet og de skapende, billeddannende evner hos eleven.
  • rytme: både ved å ta hensyn til organismens funksjonskurve gjennom dagen, ukerytmen/ dagsrytmen som astrallegemet gjenkjenner og føler seg vel i, 4- ukersrytme i hovedfagsperiodene som svarer til eterlegemets rytme, årsrytme/ høytider
  • undervisningen har fysiologiske virkninger – den stimulerer eterkreftene, kan begeistre, taler til det rytmiske system
  • nødvendigheten av lærernes „selvoppdragelse“! Kjærlighet og indre varme
 
2. dimensjon – sosiale faktorer
v trygghet, lærernes personlighet som viktigste faktor (autoritet..), kjærlighet som ”pedagogisk medikament” 
v skolen som livsrom, ”det annet hjem”
v stabilitet, fortrolighet og forutsigbarhet
v konferanser
v barnebetraktninger i felles konferanser
v lærernes identifikasjon med skolen
v foreldrenes deltakelse ved skolen
v elevenes deltakelse
v skolens kulturelle liv
 
3. dimensjon – økologi ved skolen
§  skolens arkitektur, byggematerialer, form, farger
§  relasjon til økologisk landbruk
§  skolemat/ kantine
§  bevisst bruk av miljøvennlige produkter, miljøvern
 
4. dimensjon – terapeutisk arbeid
Ø  barnebetraktninger i felles konferanser
Ø  skolelege
Ø  helseeurytmi, rytmisk massasje
-
       ….
Thomas Zdraizl's doktorafhandling kan læses her via denne
henvisning

Mange kendte personer har igennem tiderne haft deres skolegang på en Waldorf-/Steinerskole:
Listen kan ses
her: